Gullhjelmene fra 11. april kan fort bli både en velsignelse og en forbannelse for Sparta.

For Spartas dobbelttriumf i eventyrsesongen 2010/11 gjør laget fra Hockeytown til fritt vilt i år. Sparta skal jaktes og tvinges ned fra tronen. Det er tanken på dette som har hjulpet spillere i Stavanger, Vålerenga, Lørenskog og Lillehammer gjennom sommerens hardtrening.

Samtidig vil det kravstore Amfi-publikummet ha mer. Mer av de elleville scenene etter finaletriumfen mot Stavanger. Mer av folkeansamlingen på torget – og mer av jublende bilder av kongepokalen og gullhjelmer i SA.
Mye vil som kjent ha mer – og når landets beste hockeypublikum har fått smaken av gull, vil det bare ha mer.
Og mer og mer og mer!
Mer enn noen gang gjelder nå Tore Jobs sine ord: Vi henter spillere til denne klubben som tåler trøkk og som takler det presset det innebærer å bære den blå drakta.
For nå skal Sparta-spillerne forsvare gullet sitt.
Sånt sett har de alt å tape.

Men Peter Johansson og Sjur Robert Nilsens menn har også alt å vinne. Fordi ingenting trigger en idrettsutøver mer enn å gjenskape suksess. Ser en bort fra Vålerenga, som periodevis har vært uimotståelige i norsk hockey, er det kun Storhamar (1995, ´96 og ´97) som har greid å vinne kongepokalen to eller flere år på rad. Det siste tiåret har både Storhamar, Vålerenga, Frisk-Asker, Stavanger og Sparta blitt norgesmestere. Bare Vålerenga (2005, ´06 og ´07) greide å gjenskape suksessen. Det er her Spartas motivasjon nå må ligge. De som opplevde jubelsesongen i fjor, må finne tilbake til go’følelsen og kjenne på hvor fantastisk godt det var å oppnå målet. For nykommerne, de som ikke vant i fjor, bør ikke motivasjon være noe problem.
Sliter de med akkurat det, har de absolutt ingenting i Hockeytown å gjøre.

Sparta er selvfølgelig en av favorittene også i år. Men der lag som Stavanger, Lillehammer og også Vålerenga er styrket, har Sparta et noe svakere lag på papiret. Ikke fordi nykommerne nødvendigvis ikke holder mål, men fordi de spillerne som er borte var så vanvittig gode og viktige. Spesielt backrekka er svekket. Ikke fordi Henrik Ødegaard eller Eric Olimb er dårlige hockeyspillere, men fordi Mat Robinson, Jonas Elofsson og sluttspillsheriffen Drew Fata var så fantastisk betydningsfulle for fjorårets gullutgave.
Og så gjenstår det å se om Brandon Buck blir den poenggarantisten som Dion Knelsen var det spesielt i fjorårssesongens siste halvdel.
Pucken kan slippes for en fantastisk interessant hockeysesong.
Der Sparta har alt å tape.
Og mest å vinne!