Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Sarpeliv.no (mandag 19. desember 2011). Les mer om roperten…

Rapport fra en håndballpappa

Vi fikk tre døtre på sju år. Og vips så var fotball-kællen blitt håndballpappa.

Og nå, når jentene er 9, 12 og 16 år gamle, tilbringer jeg mer tid i håndballhaller enn jeg gjør hjemme i heimen på Grålum. I hvert fall føles det sånn. Men jeg klager ikke. Langt der ifra. For stort sunnere hobby enn håndball kunne ikke mine tre håpefulle ha valgt.

Den siste uka har vi i SA fokusert på håndballen i Sarpsborg. Vi har brukt mer tid på framtid enn fortid – og jeg håper og tror vi har oppnådd det vi satte oss fore på forhånd: Å få i gang en debatt om hvordan håndballen i kommunen vår kan bli bedre. Og ikke minst hvordan vi skal gjøre en av landets beste håndballbyer på ungdomssiden til en by å regne med også på seniornivå. For i en by der det myldrer av håndballspillere, er det for dårlig at vi har et bunnlag i 2. divisjon (SIL) som det beste seniorlag.
Det er alle enig i.

De siste dagers SA-artikler har vist at det er mange årsaker til at seniorhåndballen er på det nivået den er. Det handler om økonomi. Det handler om konkurransen mellom klubbene i Sarpsborg. Det handler om at nabobyene våre Fredrikstad og Halden ligger lenger framme. Og det handler om tilfeldigheter – som det som gjorde at Halden rykket opp fra 2. divisjon i fjor og ikke SIL.
Jeg tror det blir altfor enkelt å peke på én hovedfaktor. Og det er i hvert fall totalt meningsløst å lete etter syndebukker. Her må vi snarere få alle gode krefter i håndball-Sarpsborg til å tenke likt. Og skaffe seg et felles mål. Og legge gamle uenigheter og gammel konkurranse bort.

Penger er alltid et tema. Og penger kan løse det meste. Når profilerte ledere i byen vår sier at jentene er taperne på sponsormarkedet, så har de rett i det. Fordi Sparta og Sarpsborg 08 er så markante på herresiden. Men jeg minner om hva Sarpsborg 08s damelag klarte å skaffe av midler på kort tid da det ble bestemt at man skulle innlemme jentefotball i byens samarbeidslag. Selvfølgelig har de fått drahjelp av 08s opptur – men likevel er det et faktum at næringslivet her har stilt opp.
Og apropos penger: Hvem ville for fem år siden trodd at en fotballklubb i Olavs by skulle ha en omsetning på 25 millioner kroner?
Svar: Ingen!
Her handle det om å våge. Og om å skape et produkt som er godt nok.

Og jeg minner igjen om hva som gjorde at fotballokomotivet tok av etter å ha stått dønn stille i flere tiår: Samarbeid!
Først da kommunens klubber bestemte seg for å stå sammen, ble det fart på sakene. Og ja; det har kostet mye for veldig mange mennesker. Og det har vært smertefullt for enda flere. Men i dag ser vi resultatet i form av toppfotball, godt samarbeid på spillerutviklingssiden – og enda mer gledelig; klubbene ute i lokalsamfunnene består som før. Og de gjør det uavhengig av at de beste søker mot den klubben som har tatt på seg ansvaret for å skape toppfotballspillere.
Og som håndballpappa er det akkurat det jeg ønsker: At man skaper prosesser som ender ut i gode tilbud både når det gjelder topp og bredde. Det er nemlig feil å si at det ene slr i hjel det andre!

Sist lørdag så jeg en fantastisk håndballkamp i Grålumhallen. J16-lagene til SIL og Tindlund møttes i et hei, dundrende lokaloppgjør i en landsomfattende serie med de beste lagene i Norge. Spillere født i 1995 og 1996 gjøv løs på hverandre i en fartsfylt match med fullsatte tribuner. «Underdog´en» Tindlund stjal ett poeng fra SIL, det eneste poenget SIL har mistet i seriesammenheng denne sesongen.
Samtidig banket Tveters 16-åringer andre lag i samme serie i Trondheim. Etter seks seriekamper er alle tre lagene plassert høyt oppe i sine avdelinger. Jeg får gåsehud av tanken på hvor bra det kunne blitt dersom man slo dette sammen.
SA har kastet loddet. Eller skal vi kanskje si ballen. Vi oppfordrer håndballedere i byen til å tenke nytt. Til å tenke samarbeid. Og til å se framover.
Som tidligere nevnt: Det kryr av håndballspillere i denne byen. Og det kryr av spillere som trener mye – ja, det er vel strengt tatt bare vi voksne som setter begrensninger på hvor mye de trener.
Vi trenger en debatt. Og vi trenger den nå.
Til slutt et forslag:
I 2016 er byen vår 1000 år.
Kanskje vi skal satse på at vi på vårparten det året også skal feire at vi igjen har et damelag som har rykket opp i eliteserien i håndball?
2016: Det betyr at håndball-Sarpsborg har sesongene 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 på seg.

Prosjekt 2016. Hvem tar utfordringen?

Vist 463 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse