En av de aller største vi har hatt

Første gang jeg traff Berat Jusufi, irriterte han meg grønn.

Jeg var ambisiøs guttelagstrener i Tune, og skulle møte Sparta. Vi hadde hørt på forhånd at Sparta ville komme med et «toppet» lag, men regnet ikke det som noe stort problem. Vi var jo så gode …
Det var før vi møtte Berat Jusufi og hans kompanjong Kim André Larsen. Alle som så kampen forsto at den lille mørkhårete kjappfoten Berat Jusufi kunne ha en framtid innen fotballen.
Og slik ble det.
Nå legger han opp som toppspiller. Og han gjør det som en av de aller største fotballprofilene denne byen har hatt.

Det er lett å ta store ord i sin munn når man skal beskrive idrettsmenn som legger opp eller trapper ned. Samtidig er det farlig å sammenligne ulike generasjoners fotballspillere. Rett og slett fordi fotball er et spill i rivende utvikling.
Hva hadde for eksempel en Asbjørn Halvorsen vært med superlette og gule Adidas-støvler? Hvor mange baller hadde Asbjørn Hansen sluppet taket på hvis han hadde hatt moderne keeperhansker og ikke selbuvotter? Hvor heftige taklinger hadde Bjørn Spydevold satt inn på dagens jevne kunstgressmatter? Hvor gode cornere hadde ikke Harry Kure slått med moderne fotballballer? Og hvor mange av de nevnte ballene hadde Harry Yven banket i nota dersom han hadde hatt tid til å øve like mye som dagens toppspillere på å score mål?
Slike svar får vi aldri.
Like lite som vi får svar på hvor fort «Hjallis» hadde gått på klappskøyter eller hva femmilstiden til Harald Grønningen ville vært på superlette plastski.

Men det vi kan slå fast uten å nøle, er at Berat Jusufi tåler sammenligning med de aller største fotballspillere denne byen har fostret.
Ikke på grunn av antall landskamper. Ikke på grunn av de mange scoringene. Og kanskje heller ikke på grunn av ekstreme prestasjoner.
Men fordi han har vært det aller viktigste symbolet på den nyfødte fotballbyen Sarpsborg.
Berat Jusufi er på mange måter Fotball-Sarpsborg.
Derom hersker ingen tvil.

Fornuftige idrettsutøvere gir seg før det er for sent. Og fornuftige mennesker vet når nok er nok.
Berat Jusufi er et sånt menneske. Og en sånn utøver. Han vet sannsynligvis at han ikke vil være lengst framme i Brian Deanes panne når engelskmannen bygger neste års 08-lag, slik han heller ikke var det i år. Og han vet at enda en sesong på benken vil gjøre at folk husker mindre av det Berat sto for som fotballspiller.
Fordi fotball er ferskvare.

Men vi vil aldri glemme «Berats office», det han selv skapte ved å skjære inn fra venstresiden og skru ballen i motsatt hjørne.
Og vi vil aldri glemme angrepsspilleren fra 4. divisjon som utviklet seg til å bli en back av godt eliteserienivå.

Slikt klarer bare de aller største.
Derfor Berat: Takk for kampen.
Takk for opplevelsene!
Og du er tilgitt for at du latterliggjorde kampplanen min i guttelagskampen den gang tilbake i 1997.
Takk!

Vist 1087 ganger. Følges av 1 person.
Annonse