Viser arkivet for november, 2013

En av de aller største vi har hatt

Første gang jeg traff Berat Jusufi, irriterte han meg grønn.

Jeg var ambisiøs guttelagstrener i Tune, og skulle møte Sparta. Vi hadde hørt på forhånd at Sparta ville komme med et «toppet» lag, men regnet ikke det som noe stort problem. Vi var jo så gode …
Det var før vi møtte Berat Jusufi og hans kompanjong Kim André Larsen. Alle som så kampen forsto at den lille mørkhårete kjappfoten Berat Jusufi kunne ha en framtid innen fotballen.
Og slik ble det.
Nå legger han opp som toppspiller. Og han gjør det som en av de aller største fotballprofilene denne byen har hatt.

Det er lett å ta store ord i sin munn når man skal beskrive idrettsmenn som legger opp eller trapper ned. Samtidig er det farlig å sammenligne ulike generasjoners fotballspillere. Rett og slett fordi fotball er et spill i rivende utvikling.
Hva hadde for eksempel en Asbjørn Halvorsen vært med superlette og gule Adidas-støvler? Hvor mange baller hadde Asbjørn Hansen sluppet taket på hvis han hadde hatt moderne keeperhansker og ikke selbuvotter? Hvor heftige taklinger hadde Bjørn Spydevold satt inn på dagens jevne kunstgressmatter? Hvor gode cornere hadde ikke Harry Kure slått med moderne fotballballer? Og hvor mange av de nevnte ballene hadde Harry Yven banket i nota dersom han hadde hatt tid til å øve like mye som dagens toppspillere på å score mål?
Slike svar får vi aldri.
Like lite som vi får svar på hvor fort «Hjallis» hadde gått på klappskøyter eller hva femmilstiden til Harald Grønningen ville vært på superlette plastski.

Men det vi kan slå fast uten å nøle, er at Berat Jusufi tåler sammenligning med de aller største fotballspillere denne byen har fostret.
Ikke på grunn av antall landskamper. Ikke på grunn av de mange scoringene. Og kanskje heller ikke på grunn av ekstreme prestasjoner.
Men fordi han har vært det aller viktigste symbolet på den nyfødte fotballbyen Sarpsborg.
Berat Jusufi er på mange måter Fotball-Sarpsborg.
Derom hersker ingen tvil.

Fornuftige idrettsutøvere gir seg før det er for sent. Og fornuftige mennesker vet når nok er nok.
Berat Jusufi er et sånt menneske. Og en sånn utøver. Han vet sannsynligvis at han ikke vil være lengst framme i Brian Deanes panne når engelskmannen bygger neste års 08-lag, slik han heller ikke var det i år. Og han vet at enda en sesong på benken vil gjøre at folk husker mindre av det Berat sto for som fotballspiller.
Fordi fotball er ferskvare.

Men vi vil aldri glemme «Berats office», det han selv skapte ved å skjære inn fra venstresiden og skru ballen i motsatt hjørne.
Og vi vil aldri glemme angrepsspilleren fra 4. divisjon som utviklet seg til å bli en back av godt eliteserienivå.

Slikt klarer bare de aller største.
Derfor Berat: Takk for kampen.
Takk for opplevelsene!
Og du er tilgitt for at du latterliggjorde kampplanen min i guttelagskampen den gang tilbake i 1997.
Takk!

Herregud, for en idrettsby!

Går denne dagen som vi håper, kan 55.000 sarpinger skryte av at vi bor i en kommune med seks eliteserielag. Slå den!

Sikrer Sarpsborg 08-damene seg et historisk opprykk til Toppserien, samtidig som herrelaget gjør jobben mot Ranheim, vil vår status som idrettsby bli ytterligere styrket.
For hvilke andre byer av vår størrelse kan skilte med denne rekka?

  • Eliteserielag i bandy.
  • Eliteserielag i ishockey.
  • To eliteserielag i innebandy.
  • Eliteserielag i herrefotball.
  • Eliteserielag i damefotball.

Og da har jeg ikke engang nevnt en lang rekke gode utøvere i individuelle idretter og lagidretter på lavere nivå.

Til tross for ettermiddagens lokaloppgjør mellom laget fra «Hockeytown» og Stjernen i Fredrikstad, er det naturlig nok fotball det meste handler om i dag. I dag kan nemlig «Hockeytown» også få status som fotballby.

Denne statusen avhenger nemlig ikke som mange tror av hvorvidt man har et stort stadion eller ikke. Eller om hvor mange og hengivne publikummere man har. Eller hvor aggressiv lokalpressen er. Og i alle fall ikke om hvor stort budsjett man greier – eller ikke greier – å hale i land.
Fotballby kan du først kalles når du presterer på banen. Og når du over tid klarer å bygge et fundament for en sportslig utvikling som til slutt gir resultater.

Dersom denne lørdagen ender slik vi alle håper, og Sarpsborg by ved 17-tiden i ettermiddag står igjen med lag i landets beste ligaer både på dame- og herresiden, ja, da er det ikke en sjel i dette landet som kan betvile at Sarpsborg har lyktes som fotballby.
Og faktisk blitt en av de aller beste!

Dersom dametrener Kenneth Øby og herrenes sjef Brian Deane står med hendene over hodet i dag, har de prestert noe som savner sidestykke i Sarpsborgs idrettshistorie. Og som også er temmelig unikt på landsbasis. At en liten – og ikke minst fersk – klubb som Sarpsborg 08, med såpass knappe ressurser og med det magre grunnlaget for suksess man har, greier å få to lag i toppseriene, er det en vanvittig prestasjon.

Det aller beste med det vil være at dette ikke er et blaff. Her er det en langsiktig tankegang, den berømte sten på sten-byggingen og mange gode og fornuftige beslutninger og valg underveis som ligger til grunn.

At herrelaget skulle til eliteserien, var liksom hele grunnlaget for fotballsamarbeidstanken. Byen var jo lei av middelmådigheter og ville stå sammen om en satsing. Men også damenes suksess er et resultat av et langsiktig perspektiv. Da damelaget begynte å få suksess, var det ingen som fryktet tanken om at det kunne gå hele veien til Toppserien. Og da målet så smått kom innen rekkevidde, ble ikke redselen mer merkbar av den grunn.

Kanskje er man litt foran tidsskjemaet, men målet har vært å etablere seg i toppen av norsk fotball både på dame- og herresiden. I dag kan det bli en endelig realitet.
Det er uten tvil herrelaget som har størst press på seg. De er favoritter. De leder etter første kamp. Og de møter et lag som har helt andre ressurser enn Sarpsborg 08, selv om bylaget har knappe midler sammenlignet med de fleste av eliteseriekonkurrentene.

Damelaget, derimot, har alt å vinne. Til tross for den smått sensasjonelle 2-1-triumfen i Grimstad sist lørdag, er det Amazon som fortsatt er favoritter. Fordi avstanden mellom de to øverste divisjonene i norsk damefotball normalt sett er voldsom, men også fordi hjemme- og bortebanefordelen i damefotballen ikke er så viktig som på herresiden.

Men Sarpsborg 08 skremte Amazon sist lørdag. Da på en blytung gressmatte mot et Amazon-lag som er kjent for fysikken sin. Nå tar lettbente 08-jenter imot Grimstad-damene på Sarpsborg stadions stuegulv. Det taler til de tekniske hjemmespillernes fordel. Jeg tror 08-jentene kler rollen som «underdogs». Jeg vet at treneren Kenneth Øby er en luring. Det gjør at jeg tror på det jeg vil kalle en sensasjon på Sarpsborg stadion i ettermiddag.

Sarpsborg 08-herrene reiser til Ranheim med 1-0 i bagasjen. Det er et godt, dog ikke utmerket, utgangspunkt. Og selv om 08 ikke leverte noen toppkamp onsdag – de siste 45 minuttene var faktisk svake – var det bare uflaks som gjorde at kvalifiseringskampen ikke var avgjort i løpet av den første av dobbeltoppgjørets fire omganger. For ingen kunne sagt noe på om det hadde stått 3-0 etter første omgang onsdag.

Det som imidlertid er interessant er å se hvordan 08s sjanser kom. De største ble skapt på en tidlig bakromspasning fra Steffen Ernemann til Aaron Samuel, samt tre dødballsjanser. Også målet kom etter en dødball. Det var kun sporadisk – først og fremst symbolisert gjennom Aaron Samuels sjanse i andre omgang (pasning Gudmundur Thorarinsson) – at Sarpsborg 08 skapte sjanser etter etablert angrepsspill.

I Ranheim i dag tror mange at hjemmelaget vil stå høyere. Og gjennom det avgi mer rom til Sarpsborg 08. Jeg tror ikke det vil skje. Sannsynligvis vil Ranheim ligge lavt og kompakt også i dag, fordi det er det eneste de kan. De må selvfølgelig fram for å score mål, men det skjer neppe fra start av.
Og dermed blir utfordringen for Sarpsborg også i dag å få strekk i laget deres, utfordre dem i bakrom og ikke minst få til et langt høyere tempo i pasningsspillet enn hva som var tilfelle onsdag.

Det er en nervepirrende lørdag vi har i vente. Det starter klokka 12.00 i Ranheim og avsluttes ved 17-tiden på Stadion når damekampen er over.
Det vil si; kanskje er det da det hele begynner. For lykkes Sarpsborg 08s to lag i dag, bør det bli en byfest av dimensjoner i kveld. Ikke bare for å hedre 08s enorme suksess, men også for å hylle en alle tiders idrettsby!

Men først skal jobbene gjøres. Det er spillernes ansvar. Men vi andre kan også gjøre en innsats. Først og fremst gjennom å løfte lagene fra tribuneplass.
For i idrettsbyer som Sarpsborg stiller publikum opp når det inviteres til fest.
Og det bør i aller høyeste grad gjelde damekamper, utøvere som ikke er bortskjemt med fulle tribuner.

Så vi som ikke er på Trøndelagstur, sees på Stadion.
Gjør vi ikke?

Ny dimensjon gir økte muligheter

Sarpsborg 08 har fått en ny dimensjon inn i laget. Det gir økt selvtillit foran finalen på Viking stadion.

Og den nye kvaliteten i laget handler om at man nå i langt større grad enn tidligere klarer å forsvare seg som en kollektiv enhet. Tidligere har man gitt bort mye rom, plass og tid til motstanderen på egen banehalvdel, men i løpet av denne sesongen har man blitt mye bedre i det kollektive forsvarsspillet.

Fortsatt slipper 08 totalt sett inn for mange mål – og det gjør at det bare er Sandnes Ulf av bunnlagene som har svakere målforskjell foran siste serierunde – men nå handler det oftere om personlige feil enn om kollektive svikter.

Og personlige feil kan elimineres ved å bytte folk. Og det har Brian Deane gjort denne høsten ved å få inn sentrale forsvarsblokker som Derek Decamps og Steffen Ernemann.

– Alle mann forsvarte seg som løver, sier Brian Deane.
Og det har han rett. For etter Martin Wiigs klasseavslutning i det 57. minutt og ut kampen handlet det stort sett om ett lag på Sarpsborg stadion. Men Ole Gunnar Solskjærs Molde skapte ytterst få sjanser i forhold til det massive ballinnehavet.
Og derfor er Solskjær fortsatt uten poeng på Stadion-matta. 0–4 på to forsøk!

Fotball kan være vakkert. Og fotball kan være en lidelse. I går var den begge deler. For sjelden har stadionuret gått så sakte som etter hjemmelagets 1-0-goal.

På tribunen vekslet stemningen fra åndeløs stillhet, til eitrende dommer-sinne og ellevill jubel.
Disse 90 minuttene hadde alt.

Og endte med at Sarpsborg 08 nå har alt i egne hender i bunnstriden.
Takket være lagets nye forsvarsdimensjon!

Annonse