Trenger hjelp for å bli nummer to

Den klubben som skal bli nummer to i Sarpsborg-fotballen, trenger hjelp fra den som er nummer én.

Kort fortalt: Sarpsborg 08 bør sterkere på banen for å sørge for at vi får et nummer to-nivå i distriktet som gjør at vi slipper å sende våre nestbeste spillere til Halden, Moss – eller Østsiden.

I fredagens SA presenterer SFK en nysatsing som i første omgang skal føre klubben et hakk opp og til 3. divisjon. Klubbens ledere legger ikke skjul på at de ønsker å bli den beste klubben i kommunen bak Sarpsborg 08. Og med den satsingen de gjør blant annet gjennom Kenneth Jensen i deltidsstilling som daglig leder, virker det som man også har tenkt å sette kraft og ressurser bak det ønsket.
Det er moro å registrere at den gamle storheten på Kurland nå begynner å lee på seg igjen. At man ønsker å bruke den voldsomme bredden klubben har i form av en stor ungdomsavdeling, til også å gjøre seg bemerket på seniornivå.
Det kler liksom den blåhvite klubben å snakke i litt store bokstaver – også når det gjelder voksenfotball.

Men SFKs nysatsing er alene ikke nok til at det nødvendigvis blir den klubben som har posisjonen som byens nest beste lag. Flere andre foreninger har tidligere antydet at de ønsker samme plass, og Sparta er definitivt den klubben som i øyeblikket er nærmest rent sportslig sett

Det store spørsmålet er etter min mening hvilken rolle Sarpsborg 08, som den organisasjonen som er byens samlende fotball-kraft, tar i jobben med å skape et naturlig fotballhierarki i byen vår.
Jeg tror Sarpsborg 08 på litt sikt er avhengig av at distriktet får opp et lag som er oppe og lukter på en 2. divisjonsplass. Skal klubben greie å beholde en lokal forankring som nå på alle måter er truet i form av at eliteserielaget har en stadig større andel importer, må unge spillere få best mulig matching på et høyest mulig nivå. Og da er ikke 08s eget nedprioriterte rekruttlag i 3. divisjon godt nok.
Skal spillere som er på gang og i positiv utvikling ta et nytt steg, kan 2. divisjon være et utmerket springbrett. Lokalt husker vi for eksempel hvordan Joackim Jørgensen utviklet seg da han ble utlånt til Lørenskog i 2. divisjon. Han kom hjem som en mye bedre spiller – og er i dag en profil i Viking etter en tid i svenske Elfsborg.

Sarpsborg 08 må ta sin del av ansvaret for et godt nummer 2-lag, både i form av at man kanaliserer spillere man selv ikke har brukt for til lokale klubber, men muligens også økonomisk.
Men fotballfamilien i Sarpsborg må også bidra. En «familie» der flere ledere svelget store «kameler» i den vanskelige prosessen som førte til ett, felles satsingslag (08).
Skal man nå samles om et nummer 2-alternativ, må det svelges kameler igjen.
For også som sist er det nå flere klubber som vil ha samme posisjon.
Det store spørsmålet er om det er vilje til å skape noe felles en gang til.
Jeg må jo innrømme at jeg tviler på akkurat det!

FAKTANEST BEST I BY´N

  • Sarpsborg Fotballklubb satser på å skape et seniorlag som kan bli det neste beste laget i kommunen, etter Sarpsborg 08. Man gjør dette gjennom blant annet å ansette Kenneth Jensen i en deltidsstilling som daglig leder.
  • I øyeblikket er det Sparta Sarpsborg som er byens nest beste lag. Laget spiller i 3. divisjon sammen med Sarpsborg 08s rekruttlag, mens Sarpsborg FK, Borgen og Borgar alle hører hjemme i divisjonen under.
  • De siste årene har Sarpsborg-fotballen opplevde at spillere som blir overflødig i Sarpsborg 08 havner i klubber som Kvik, Moss og Østsiden.

En av de aller største vi har hatt

Første gang jeg traff Berat Jusufi, irriterte han meg grønn.

Jeg var ambisiøs guttelagstrener i Tune, og skulle møte Sparta. Vi hadde hørt på forhånd at Sparta ville komme med et «toppet» lag, men regnet ikke det som noe stort problem. Vi var jo så gode …
Det var før vi møtte Berat Jusufi og hans kompanjong Kim André Larsen. Alle som så kampen forsto at den lille mørkhårete kjappfoten Berat Jusufi kunne ha en framtid innen fotballen.
Og slik ble det.
Nå legger han opp som toppspiller. Og han gjør det som en av de aller største fotballprofilene denne byen har hatt.

Det er lett å ta store ord i sin munn når man skal beskrive idrettsmenn som legger opp eller trapper ned. Samtidig er det farlig å sammenligne ulike generasjoners fotballspillere. Rett og slett fordi fotball er et spill i rivende utvikling.
Hva hadde for eksempel en Asbjørn Halvorsen vært med superlette og gule Adidas-støvler? Hvor mange baller hadde Asbjørn Hansen sluppet taket på hvis han hadde hatt moderne keeperhansker og ikke selbuvotter? Hvor heftige taklinger hadde Bjørn Spydevold satt inn på dagens jevne kunstgressmatter? Hvor gode cornere hadde ikke Harry Kure slått med moderne fotballballer? Og hvor mange av de nevnte ballene hadde Harry Yven banket i nota dersom han hadde hatt tid til å øve like mye som dagens toppspillere på å score mål?
Slike svar får vi aldri.
Like lite som vi får svar på hvor fort «Hjallis» hadde gått på klappskøyter eller hva femmilstiden til Harald Grønningen ville vært på superlette plastski.

Men det vi kan slå fast uten å nøle, er at Berat Jusufi tåler sammenligning med de aller største fotballspillere denne byen har fostret.
Ikke på grunn av antall landskamper. Ikke på grunn av de mange scoringene. Og kanskje heller ikke på grunn av ekstreme prestasjoner.
Men fordi han har vært det aller viktigste symbolet på den nyfødte fotballbyen Sarpsborg.
Berat Jusufi er på mange måter Fotball-Sarpsborg.
Derom hersker ingen tvil.

Fornuftige idrettsutøvere gir seg før det er for sent. Og fornuftige mennesker vet når nok er nok.
Berat Jusufi er et sånt menneske. Og en sånn utøver. Han vet sannsynligvis at han ikke vil være lengst framme i Brian Deanes panne når engelskmannen bygger neste års 08-lag, slik han heller ikke var det i år. Og han vet at enda en sesong på benken vil gjøre at folk husker mindre av det Berat sto for som fotballspiller.
Fordi fotball er ferskvare.

Men vi vil aldri glemme «Berats office», det han selv skapte ved å skjære inn fra venstresiden og skru ballen i motsatt hjørne.
Og vi vil aldri glemme angrepsspilleren fra 4. divisjon som utviklet seg til å bli en back av godt eliteserienivå.

Slikt klarer bare de aller største.
Derfor Berat: Takk for kampen.
Takk for opplevelsene!
Og du er tilgitt for at du latterliggjorde kampplanen min i guttelagskampen den gang tilbake i 1997.
Takk!

Herregud, for en idrettsby!

Går denne dagen som vi håper, kan 55.000 sarpinger skryte av at vi bor i en kommune med seks eliteserielag. Slå den!

Sikrer Sarpsborg 08-damene seg et historisk opprykk til Toppserien, samtidig som herrelaget gjør jobben mot Ranheim, vil vår status som idrettsby bli ytterligere styrket.
For hvilke andre byer av vår størrelse kan skilte med denne rekka?

  • Eliteserielag i bandy.
  • Eliteserielag i ishockey.
  • To eliteserielag i innebandy.
  • Eliteserielag i herrefotball.
  • Eliteserielag i damefotball.

Og da har jeg ikke engang nevnt en lang rekke gode utøvere i individuelle idretter og lagidretter på lavere nivå.

Til tross for ettermiddagens lokaloppgjør mellom laget fra «Hockeytown» og Stjernen i Fredrikstad, er det naturlig nok fotball det meste handler om i dag. I dag kan nemlig «Hockeytown» også få status som fotballby.

Denne statusen avhenger nemlig ikke som mange tror av hvorvidt man har et stort stadion eller ikke. Eller om hvor mange og hengivne publikummere man har. Eller hvor aggressiv lokalpressen er. Og i alle fall ikke om hvor stort budsjett man greier – eller ikke greier – å hale i land.
Fotballby kan du først kalles når du presterer på banen. Og når du over tid klarer å bygge et fundament for en sportslig utvikling som til slutt gir resultater.

Dersom denne lørdagen ender slik vi alle håper, og Sarpsborg by ved 17-tiden i ettermiddag står igjen med lag i landets beste ligaer både på dame- og herresiden, ja, da er det ikke en sjel i dette landet som kan betvile at Sarpsborg har lyktes som fotballby.
Og faktisk blitt en av de aller beste!

Dersom dametrener Kenneth Øby og herrenes sjef Brian Deane står med hendene over hodet i dag, har de prestert noe som savner sidestykke i Sarpsborgs idrettshistorie. Og som også er temmelig unikt på landsbasis. At en liten – og ikke minst fersk – klubb som Sarpsborg 08, med såpass knappe ressurser og med det magre grunnlaget for suksess man har, greier å få to lag i toppseriene, er det en vanvittig prestasjon.

Det aller beste med det vil være at dette ikke er et blaff. Her er det en langsiktig tankegang, den berømte sten på sten-byggingen og mange gode og fornuftige beslutninger og valg underveis som ligger til grunn.

At herrelaget skulle til eliteserien, var liksom hele grunnlaget for fotballsamarbeidstanken. Byen var jo lei av middelmådigheter og ville stå sammen om en satsing. Men også damenes suksess er et resultat av et langsiktig perspektiv. Da damelaget begynte å få suksess, var det ingen som fryktet tanken om at det kunne gå hele veien til Toppserien. Og da målet så smått kom innen rekkevidde, ble ikke redselen mer merkbar av den grunn.

Kanskje er man litt foran tidsskjemaet, men målet har vært å etablere seg i toppen av norsk fotball både på dame- og herresiden. I dag kan det bli en endelig realitet.
Det er uten tvil herrelaget som har størst press på seg. De er favoritter. De leder etter første kamp. Og de møter et lag som har helt andre ressurser enn Sarpsborg 08, selv om bylaget har knappe midler sammenlignet med de fleste av eliteseriekonkurrentene.

Damelaget, derimot, har alt å vinne. Til tross for den smått sensasjonelle 2-1-triumfen i Grimstad sist lørdag, er det Amazon som fortsatt er favoritter. Fordi avstanden mellom de to øverste divisjonene i norsk damefotball normalt sett er voldsom, men også fordi hjemme- og bortebanefordelen i damefotballen ikke er så viktig som på herresiden.

Men Sarpsborg 08 skremte Amazon sist lørdag. Da på en blytung gressmatte mot et Amazon-lag som er kjent for fysikken sin. Nå tar lettbente 08-jenter imot Grimstad-damene på Sarpsborg stadions stuegulv. Det taler til de tekniske hjemmespillernes fordel. Jeg tror 08-jentene kler rollen som «underdogs». Jeg vet at treneren Kenneth Øby er en luring. Det gjør at jeg tror på det jeg vil kalle en sensasjon på Sarpsborg stadion i ettermiddag.

Sarpsborg 08-herrene reiser til Ranheim med 1-0 i bagasjen. Det er et godt, dog ikke utmerket, utgangspunkt. Og selv om 08 ikke leverte noen toppkamp onsdag – de siste 45 minuttene var faktisk svake – var det bare uflaks som gjorde at kvalifiseringskampen ikke var avgjort i løpet av den første av dobbeltoppgjørets fire omganger. For ingen kunne sagt noe på om det hadde stått 3-0 etter første omgang onsdag.

Det som imidlertid er interessant er å se hvordan 08s sjanser kom. De største ble skapt på en tidlig bakromspasning fra Steffen Ernemann til Aaron Samuel, samt tre dødballsjanser. Også målet kom etter en dødball. Det var kun sporadisk – først og fremst symbolisert gjennom Aaron Samuels sjanse i andre omgang (pasning Gudmundur Thorarinsson) – at Sarpsborg 08 skapte sjanser etter etablert angrepsspill.

I Ranheim i dag tror mange at hjemmelaget vil stå høyere. Og gjennom det avgi mer rom til Sarpsborg 08. Jeg tror ikke det vil skje. Sannsynligvis vil Ranheim ligge lavt og kompakt også i dag, fordi det er det eneste de kan. De må selvfølgelig fram for å score mål, men det skjer neppe fra start av.
Og dermed blir utfordringen for Sarpsborg også i dag å få strekk i laget deres, utfordre dem i bakrom og ikke minst få til et langt høyere tempo i pasningsspillet enn hva som var tilfelle onsdag.

Det er en nervepirrende lørdag vi har i vente. Det starter klokka 12.00 i Ranheim og avsluttes ved 17-tiden på Stadion når damekampen er over.
Det vil si; kanskje er det da det hele begynner. For lykkes Sarpsborg 08s to lag i dag, bør det bli en byfest av dimensjoner i kveld. Ikke bare for å hedre 08s enorme suksess, men også for å hylle en alle tiders idrettsby!

Men først skal jobbene gjøres. Det er spillernes ansvar. Men vi andre kan også gjøre en innsats. Først og fremst gjennom å løfte lagene fra tribuneplass.
For i idrettsbyer som Sarpsborg stiller publikum opp når det inviteres til fest.
Og det bør i aller høyeste grad gjelde damekamper, utøvere som ikke er bortskjemt med fulle tribuner.

Så vi som ikke er på Trøndelagstur, sees på Stadion.
Gjør vi ikke?

Ny dimensjon gir økte muligheter

Sarpsborg 08 har fått en ny dimensjon inn i laget. Det gir økt selvtillit foran finalen på Viking stadion.

Og den nye kvaliteten i laget handler om at man nå i langt større grad enn tidligere klarer å forsvare seg som en kollektiv enhet. Tidligere har man gitt bort mye rom, plass og tid til motstanderen på egen banehalvdel, men i løpet av denne sesongen har man blitt mye bedre i det kollektive forsvarsspillet.

Fortsatt slipper 08 totalt sett inn for mange mål – og det gjør at det bare er Sandnes Ulf av bunnlagene som har svakere målforskjell foran siste serierunde – men nå handler det oftere om personlige feil enn om kollektive svikter.

Og personlige feil kan elimineres ved å bytte folk. Og det har Brian Deane gjort denne høsten ved å få inn sentrale forsvarsblokker som Derek Decamps og Steffen Ernemann.

– Alle mann forsvarte seg som løver, sier Brian Deane.
Og det har han rett. For etter Martin Wiigs klasseavslutning i det 57. minutt og ut kampen handlet det stort sett om ett lag på Sarpsborg stadion. Men Ole Gunnar Solskjærs Molde skapte ytterst få sjanser i forhold til det massive ballinnehavet.
Og derfor er Solskjær fortsatt uten poeng på Stadion-matta. 0–4 på to forsøk!

Fotball kan være vakkert. Og fotball kan være en lidelse. I går var den begge deler. For sjelden har stadionuret gått så sakte som etter hjemmelagets 1-0-goal.

På tribunen vekslet stemningen fra åndeløs stillhet, til eitrende dommer-sinne og ellevill jubel.
Disse 90 minuttene hadde alt.

Og endte med at Sarpsborg 08 nå har alt i egne hender i bunnstriden.
Takket være lagets nye forsvarsdimensjon!

Vakrere blir ikke fotball

Er det noen gang laget et vakrere mål på Sarpsborg stadion?

Sannsynligvis er det det. Banen er tross alt 83 år gammel. Men akkurat nå som dette skrives – i det dommer Brage Sandemoen har blåst av kampen – er Steffen Ernemanns 2-1-kanon det vakreste denne tradisjonsrike arenaen har sett.
For fotball er ferskvare.
Og fotball er følelser.
Derfor er Steffens fantastiske venstrebensskudd det fineste vi kan huske å ha sett, Og vi har sette noen fotballkamper på Stadion!

Apropos vakre fotballmål: Ikke før hadde vi fått igjen pusten etter Ernemanns 25-metersprosjektil, så satte Mohamed Elyounossi fart. «Moi» fikk ballen på høyde med Sarpsborgs spillerboks, sprang, sprang, sprang og sprang før en halv Cruyff-finte og et eventyr av en vipp sørget for at 2–1 ble til 3–1.
Mellom de to kunstverkene gikk det to minutter.
Og på høstkalde Sarpsborg stadion var det plutselig varmt!

Det var det også drøyt 45 minutter senere. Da dramaet var over, og Brian Deanes menn hadde rodd i land en meget fortjent 3-2-seier. Det ble en lang andre omgang – spesielt etter at Martin Pusic headet inn Branns andre mål i det 66. minutt – men hjemmelaget forsvarte seg bra. Og på slutten var det bare dårlige valg av en ellers fantastisk god Aron Samuel som gjorde at ikke Sarpsborg fikk sitt fjerde.

Men akkurat det spiller ingen som helst rolle nå. For 3-2 er mer enn nok. Resultatet gjør at Sarpsborg 08 går inn i helga på kvalifiseringsplass etter å ha satt skikkelig press på Hønefoss og Tromsø i bunnstriden.

Og det etter et par scoringene som representerer det vakreste denne vakre sporten kan by på.

Og takk for det!

Slik beholder Sarpsborg 08 plassen

Med tre seire på de seks siste serierundene beholder Sarpsborg 08 eliteseriekontrakten.

SA har sett i glasskula. Og vi har sammenlignet bunnlagenes gjenstående kampprogram. Og vi tror – og håper, selvfølgelig – at det kan gå.
Det forutsetter imidlertid at seieren mot Tromsø søndag følges opp med gevinster mot Start i Kristiansand (6. oktober), Brann på Stadion (18. oktober) og Odd i Skien (27. oktober).
Tre seire gir ni poeng.
Det gir Sarpsborg 08 en sluttsum på 32.

Etter alle solemerker blir ikke nedrykkskabalen ferdiglagt før i den aller siste seriekampen. Da reiser Sarpsborg til Stavanger for å møte et Viking-lag som jakter medalje. Der kan ingen forvente poeng.
Det kan en heller ikke i 08s møter med Rosenborg (h) kommende søndag og Molde (h) 3. november.
Derfor: Nøkkelen ligger i kampene mot nedrykkskandidat Start, middelhavsfarer Odd og det elendige bortelaget Brann.

Går det som SA tror, blir slutt-tabellen denne:
Nr. 8) Vålerenga.
Gjenstående kamper (antatt poengfangst i parentes): Odd, h (3), Strømsgodset, b (0), Sogndal, b (1), Haugesund, h (3), Aalesund, b (0), Sandnes Ulf, h (3).
Total poengsum: 40.

9) Lillestrøm:
Sandnes Ulf, b (1), Aalesund, h (3), Haugesund, b (0), Tromsø, h (3), Start, b (1), Rosenborg, h (0)
Total poengsum 39.

10) Sogndal:
Strømsgodset, h (0), Odd, b (0), Vålerenga, h (1), Sandnes Ulf, h (3), Hønefoss, b (0), Aalesund, h (3).
Total poengsum: 36.

11) Odd:
Vålerenga, b (0), Sogndal, h (3), Sandnes Ulf, b (0), Sarpsborg 08, (0), Haugesund, b (0), Hønefoss, h (3)
Total poengsum: 35.

12) Tromsø:
Start, h (3), Molde, b (0), Viking, h (1), Lillestrøm, b (0), Strømsgodset, h (0), Brann, b (3).
Total poengsum: 32.

13) Sarpsborg 08:
Rosenborg, h (0), Start, b (3), Brann, h (3), Odd, b (3), Molde, h (0), Viking, b (0)
Total poengsum: 32.

14) Start:
Tromsø, b (0), Sarpsborg 08, h (0), Rosenborg, h (0), Strømsgodset, b (0), Lillestrøm, h (3), Molde, b (0).
Total poengsum: 31.

15) Sandnes Ulf
Lillestrøm, h (0), Viking, b (0), Odd, h (3), Sogndal, b (0), Brann, h (0), Vålerenga, b (0).
Total poengsum: 31.

16) Hønefoss
Viking, h (1), Rosenborg, b (0), Molde, h (0), Brann, b (0), Sogndal, h (3), Odd, b (3).
Total poengsum: 30.

Rekordtangering i grevens tid

Med ett bein i 1. divisjon, vartet Sarpsborg 08 opp med en rekordtangering som kan bli gull verdt.

Ikke siden debutkampen i eliteserien 18. mars 2011 har nemlig Sarpsborg 08 vunnet med tre mål i en eliteseriekamp. Da ble Ole Gunnar Solskjær og Molde sendt hjem som slakt – i går led Agnar Christensen og Tromsø samme skjebne.

Og ikke nok med: Med gårsdagens resultat står Tromsø til knes i nedrykksgjørma, og spørsmålet er hvor godt «Gutan» takler det. For Tromsø er den store negative overraskelsen i årets liga, og selvtilliten ble neppe styrket i går etter at Nord-Norges fotballstolthet ble like utspilt på Sarpsborg stadion som de ble på White Hart Lane i London torsdag (0-3).
For Sarpsborgs del var det en vinn eller forsvinn-kamp, verken mer eller mindre. Spesielt etter Hønefoss sin seier på Åråsen lørdag, var tre poeng mer eller mindre påkrevd. At Brian Deanes gjeng responderer med å spille en kamp man styrer fra første til siste minutt, er imponerende. Og det gjør oss styrket i troen på at det tross alt kan bli en morsom fotballhøst.
Det var fantastisk å se unge Mohamed Elyounoussi tilbake på det nivået han viste mot Lillestrøm, Godset og Viking i de tidlige vårkampene. Det var herlig å se en forsvarsfirer som ikke tok noen unødvendige sjanser. Det var imponerende å se den løpsinnsatsen karer som Martin Wiig, Gudmundur Thorarinsson og nevnte Elyounoussi la for dagen. Og det var så godt å se et Sarpsborg-lag som var direkte i stilen og som oftere enn vanlig forsøkte å finne korteste vei til motstanderens mål.
I det hele tatt var det en utmerket kveld å tangere 3-0-rekorden fra den eventyrlige marsdagen i 2011 på.
Rosenborg neste!

«Markedsføringshockey»!

Alt var ikke like bra. Men slike hjemmeseire er gull verdt for markedsføringen av Sparta.

Og det er minst like viktig for lagmoralen i et Sparta som er preget av mye nytt – både på isen, trenerbenken og i administrasjonen. I slike situasjonen trenger man ikke to strake tap i serieinnledningen – men man trenger i høyeste grad den energiboosten det gir å snu og avgjøre en tett hjemmekamp i løpet av matchens ti siste minutter.

Bernhard Kaminski er opptatt av at Sparta skal verne om eget mål og være sjefer i området tett på egen keeper hvor brorparten av hockeymålene kommer fra. Sånn sett er han nok ikke spesielt fornøyd med de fire baklengsmålene Sparta slapp inn i går. Den viktige ryddejobben foran keeper Gasper Kroselj ble ikke utført godt nok, og man var for ofte på etterskudd i egen sone. Alexander Reichenbergs 3-4-mål var et typisk bilde på det sistnevnte.

Da var 2–0 blitt til 2–3. Og 3–3 til 3–4. Det var nok mange blant de 1.815 tilskuerne i Amfi´n som trodde løpet var kjørt da.

Men fra knestående reiste Sparta seg igjen. To backmål – først en blueline-perle fra Marius Hagberg og så en avslutning fra kort hold fra Logan Stephenson etter et lekkert droppass fra Andreas Stene – snudde kampbildet nok en gang.

De siste drøye sju minuttene hadde hjemmelaget stort sett kontroll. Og dermed endte en kamp av meget varierende kvalitet med hjemmeseier.

Det er slike triumfer som smaker aller best!

Uten lokale bærebjelker

Langtidsskadene til Jonas Andersen og Petter Witnes gjør at Bernhard Kaminskis (bildet) Sparta for første gang på det jeg kan huske er uten lokale bærebjelker.

Visst er det flere spennende spillere som snakker den dialekten man skal gjøre i Sarpsborg, men det er fortsatt litt igjen før unggutter som Magnus Nilsen, Didrik Nøkleby Svendsen og Andreas Klavestad eller hardtarbeidende Mats Weberg kan kalles nøkkelspillere i Spartas lag. Og akkurat det er ikke uproblematisk for daglig leder Pål Inge Karlsen, sportssjef Jonas Elofsson og de andre som styrer «nye» Sparta, selv om det langt fra verken er uvanlig eller spesielt i moderne toppidrett.
Men her i Sarpsborg er det likevel noe nytt.

På mange måter opplever Sparta nå det samme som Sarpsborg 08 har gjort. Man forsterker laget med spillere utenfra, samtidig som det tar lang tid mellom hver gang en lokal spiller virkelig slår seg inn og blir sentral i laget. I Sparta må man tilbake til Tommy Kristiansen for å finne den siste spilleren med Sparta som moderklubb som utviklet seg til å bli en toppspiller i Sparta Amfi.
Før «T O M M Y» var nevnte Petter Witnes og Jonas Andersen slike typer, og ser man på historien er det bare å nevne karer som Per Olav Thorsen (70-tallet), Tommy Skaarberg (80-tallet), Bjørn Freddy Bekkerud (80-/90-tallet), Per Christian Knold (80-/-90-tallet), Per-Åge Skrøder (2000-tallet) og Jonas Holøs (2000-tallet) for å finne eksempler på lokale spillere som har blitt lokale helter i Amfi´n.
For en klubb som skal videreutvikle et produkt en hel idrettsinteressert by skal stille seg bak, er det uten tvil viktig med lokal forankring.
Akkurat nå er den for fraværende i Sparta, vel å merke dersom vi snakker om nøkkelspillere.
Så vet vi samtidig at ingen roper om lokal forankring i medgang. I motgang, derimot, er det lett å ty til «dere har jo ingen sarpinger på laget»-resonnementet når forståsegpåere skal mene noe om byens hockeylag.

Nok om det.
Og over til seriestarten i kveld.
Det er et spennende Sparta-lag Bernhard Kaminski reiser til Hamar OL-Amfi med. Spennende i den forstand at ingen riktig vet hvor bra dette blir. Vi vet at målvakten Gasper Kroselj ser grym ut. Vi vet at Stephenson-brødrene står for ren, skjær klasse. Vi vet at Henrik Malmström er og blir en av ligaens aller beste spillere når han er i form. Og vi vet at hjemvendte Dion Knelsen står høyt oppe på lista når man skal rangere gullheltene fra 2011.
Utover det tror jeg det er flere enn jeg som er usikker på hva vi kan vente oss. Nykommerne har vært opp og ned i sesongoppkjøringen – akkurat som de skal være, for øvrig – og også resultatmessig har Sparta variert litt.
Men hovedinntrykket er at det er et Sparta-lag ingen bør undervurdere som innleder sesongen med bortekamp mot Storhamar i morgen.
Historien forteller også at det å være en «underdog» passer Sparta bra.

Sjefen for dette Sparta-laget er Bernhard Kaminski. Da Roger Forsberg forsvant til HV71, greide Sparta på kort tid å få tak i en 59-åring som lever og ånder for hockeysporten. Kaminski er fagmann på sin hals, og har allerede gjort grep innad i Sparta som revolusjonerer måten Brevik-klubben legger opp spillet på. Blant annet har han tatt kraftig tak i forsvarsspillet.
Så langt er inntrykket av tysk/canadier meget bra.
Så gjenstår det å se om det inntrykket står seg også nå som kampen om seriepoeng tar til.
Det er ingen grunn til å tro noe annet.
Lykke til, spartanere!

Gjenskap 2010-følelsen

Aldri har flyturen hjem fra Sola i Stavanger vært mer behagelig.

Det var 31. oktober 2010. På Sandnes stadion var det sol. Og på Sandnes stadion var en stor del av den ene tribuneseksjonen farget blå. Ikke Sandnes Ulf sin lyseblå, men den ordentlige blåfargen. Sarpsborg 08s farge.
Det var en helt spesiell dag. For det var dagen da vi skjønte at Sarpsborg 08-eventyret faktisk kunne vokse seg helt inn i eliteserie-himmelen etter lokalfotballens 36 års lange ørkenvandring på breddenivå.

Jeg husker vi så på hverandre med en smule blanke øyne da det hele var over. Kollegaene Ole-Morten Rosted, Halvor Titlestad, Thomas Andersen og meg selv. Vi så på hverandre og innså at det vi hadde drømt om faktisk var blitt en realitet. Etter 3-2-seieren mot «nyrike» Ulf – en seier som satt langt inne selv om Sarpsborg ledet 3–0 til pause – var vi i realiteten i eliteserien.
Seieren gjorde at FFK var to poeng bak på tabellen.
Sarpsborg 08 trengte «bare» seier mot Alta i den siste hjemmekampen, ja, det holdt faktisk med uavgjort – eller sågar tap – dersom FFK ikke gjorde jobben sin mot Bryne på Jæren.
Søndagen etter var det alle tiders fest på Sarpsborg stadion. Og Sarpsborg torg.
Sarpsborg 08 – Alta 4–0.
Bryne–FFK 2–2.
Og saken var biff.

I 2010 var det på Sandnes stadion vi skjønte at det faktisk kunne bli opprykk. Den tanken hadde vi nesten ikke våget å tenke fram til denne søndagskvelden.
I 2013 kan det være på samme sted Sarpsborg 08 på alvor gir seg selv og sine tilhengere troen på at eliteseriekontrakten faktisk kan fornyes også etter den trøblete debutsesongen til Brian Deane. Det kan ikke passe bedre enn å finne tilbake til akkurat den følelsen når det gjelder som mest.
For at søndagens vestlandstur er av helt avgjørende betydning for Sarpsborg 08 er det ingen tvil om. Med seier gir de ikke bare seg selv et bra utgangspunkt i den avgjørende bunnstriden, men de gjør også at Sandnes Ulf på alvor er tilbake som deltaker i det nevnte nedrykk-bikkjeslagsmålet.
Og ingenting er bedre enn det. For Sarpsborgs del.

Sarpsborg 08 går til søndagens kamp med den herlige sene triumfen over Haugesund frisk i minne. For selv om det er snart to uker siden Aaron Samuel tryllet inn det avgjørende målet, er det nok flere enn meg som både kan frambringe følelsen av glede og lettelse som nigerianerens goal medførte.
Samme kveld røk Sandnes Ulf 0–7 i Kristiansand. Og som gammel fotballspiller skal jeg i hvert fall love deg at slike kamper ikke glemmes på 14 dager.
Psykologisk overtak til Sarpsborg 08 altså.
Og så er det denne følelsen fra 2010, da.
Den som ga oss troen på noe stort faktisk kunne skje.
Gjenskap den følelsen for oss!

MAGISK: Sandnes stadion vil alltid være et magisk sted for Sarpsborg 08-supporterne. Det var der drømmen om eliteseriespill ble virkelig første gang. Her takker Martin Wiig supporterne for hjelpen etter 3-2-triumfen i nest siste seriekamp i 2010. (Foto: Thomas Andersen)

Sport hele uka

Følges av 78 medlemmer.

SAs nyhetsleder Petter Kalnes gir oss et innblikk i smått og stort i idrettens verden. Bloggen publiseres i papirutgaven til Sarpsborg Arbeiderblad hver onsdag. Mer om sonen

Origo Sport hele uka er en sone på Origo. Les mer
Annonse